Mange nordmenn venter utålmodig på lavere boliglånsrenter, men NHOs sjeføkonom Nejra Macić kommer med en lite oppløftende prognose. Hun tror ikke det første rentekuttet kommer før mot slutten av 2027. Enda verre er det at hun mener Norges Bank kan velge å sette renten ytterligere opp allerede i desember 2026. For husholdninger med store lån kan det bety en enda lengre periode med høye månedlige utgifter.
Styringsrenten ligger nå på 4,5 prosent, og Macić mener det er betydelig usikkerhet rundt neste rentebeslutning. Hun vurderer sannsynligheten for en økning i desember til omtrent 50 prosent, selv om hun heller litt mot at renten blir stående. Dersom det kommer en ny økning, tror hun at dette sannsynligvis blir den siste. Hun anser det som lite sannsynlig at styringsrenten vil overstige 4,75 prosent, men understreker samtidig at økonomiske prognoser aldri kan betraktes som garantier.
En viktig årsak til at renten kan forbli høy, er utviklingen i lønninger og forbruk. Finansdepartementet forventer en reallønnsvekst på 1,3 prosent neste år, noe som kan gi nordmenn bedre kjøpekraft. Men dersom folk bruker mer penger, kan prisveksten holde seg høy lenger enn ønskelig. Dermed kan Norges Bank bli nødt til å vente med rentekuttene. Macić peker på at økonomiske forhold påvirker hverandre, og at bedre kjøpekraft ikke automatisk betyr lavere rente.
Sjeføkonomen understreker også at nordmenn opplever dyrtiden svært forskjellig. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser betydelige forskjeller mellom leietakere, husholdninger med lite gjeld og dem som har store lån. Det er særlig den siste gruppen som har fått mindre penger til overs etter renteøkningene. Selv om norsk økonomi samlet sett fortsatt utvikler seg forholdsvis godt, kan hverdagen være langt mer krevende for familier som bruker store deler av inntekten på boliglånet.
Macić har dessuten reagert på hvordan økonomiske spørsmål diskuteres offentlig. Etter en opphetet diskusjon mellom økonomer og politikere i NRKs «Debatten» uttrykte hun bekymring for tonen overfor fagfolk. Hun har også klare synspunkter på skattepolitikken og mener blant annet at skattelette til personer med høye inntekter kan være gunstig for norsk økonomi. Andre temaer hun engasjerer seg i, er formuesskatten, exitskatten og diskusjonen om produktivitetsutviklingen i Norge de siste 24 årene, der selskaper som Novo Nordisk og Nokia trekkes frem.
Også boligmarkedet kan bli påvirket av renteutviklingen. Macić, som begynte som sjeføkonom i NHO 1. august etter flere år i Prognosesenteret, viser til at norske boligpriser samlet sett har hatt en forholdsvis flat utvikling når man justerer for inflasjon. Men forskjellene mellom landsdelene er store. Mens prisutviklingen i Oslo har vært svakere, har Vestlandet og Nord-Norge opplevd betydelig sterkere vekst. Hun mener boligprisene ville steget mer dersom renten allerede hadde vært lavere.
I hovedstaden har mange utleieboliger blitt lagt ut for salg, noe som har bidratt til å holde prisveksten nede. Samtidig bygges det få nye boliger, og Macić ser foreløpig ingen tydelige tegn til at boligbyggingen vil øke kraftig. Når dagens utleieboliger etter hvert er solgt, kan situasjonen derfor endre seg. Dersom renten samtidig begynner å falle, mener hun at Oslo kan oppleve en ny periode med sterk boligprisvekst noen år frem i tid.
For norske husholdninger betyr prognosen at det kan være nødvendig å forberede seg på fortsatt høye lånekostnader. Macić, som tidligere var nordisk sjeføkonom i Prognosesenteret og har mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo, understreker usikkerheten rundt utviklingen. Hun utelukker verken en ny renteøkning før nyttår eller at rentekuttene lar vente på seg. Dermed kan både boligeiere og boligkjøpere stå foran en periode der renten fortsatt spiller en avgjørende rolle for privatøkonomien.
